Påsken: Besøk av Ida og Haakon!

 Ida bor i Nottingham i år. Og jeg bor her. Og ingen (les: jeg) visste hvem Haakon var før Ida tok han med seg opp hit, men nå vet alle alt. WOHO. Fikk en fin start på påske«ferien» da Ida og Haakon dukket opp og tok over leiligheten min. Ble mange koselige kvelder med god mat og lange dager som turist i egen by, og i Glasgow. Og selvfølgelig mange vakre bilder, la oss ikke glemme de vakre bildene... Det var, som alltid, veldig koselig å med besøk! 

Alt handler om mat.

Hadde det såååå gøy da lixm

Scott Monument 

Starbucks <3

Mer mat <3

Field of Light

For et par uker siden opplevde Edinburgh den verste spøkelseståka som har vært i år. Den lå tjukk over hele byen mesteparten av døgnet og kjente landemerker som Edinburgh Castle og Arthur's Seat (fjellet vårt) så godt som forsvant i tåka. Jeg tok med meg kamera ut en kveld og her er resultatet: 

Waverly sett fra The Mound 

Princess Street Gardens

Field of Light (1) 

Field of Light (2) 

 Field of Light (3)

 En av Edinburgh's mange trange trappeoppganger

"Da mamma var her"

To museer, fem karameller, en kopp te og litt shopping senere endte vi opp på fantastiske Field of Light. 
Vi startet dagen på Museum of Childhood sammen med en gjeng 2. klassinger, jeg tror vi hadde det mer gøy enn dem, det kan i alle fall se sånn ut på bildene som ble tatt... 

Vi fortsatte til det mer seriøse Museum of Edinburgh som ser ut som et bittelite sted, men som i virkeligheten er et helt enormt, koselig museum som tar deg med gjennom historien til både Old Town og New Town, et par kriger og posisjonen byen hadde som handelsport. Eller har. Dere vet hva jeg mener.

Etter enda kaffe og Starbucks mens vi ventet på at det skulle bli mørkt så vandret vi opp til St. Andrews Square der utstillinga Field of Light er satt opp. Det er 9000 lyskuler over hele plassen, festet på pinner så de ser ut som blomster, som skifter farge i mørket og det er enda mer fantastisk i virkeligheten enn på bildene. Den burde få være der permanent. Breathless.

Vi avsluttet den siste kvelden vår sammen med middag på Wagamama, som er en asiatisk, kjempe populær restaurant rundt 15 min fra leiligheten min. Hadde ikke spist med pinner siden Vietnam i 2011 så brukte litt tid på å spise opp (heaven forbid at jeg skulle gi opp og bruke kniv og gaffel) også spiste vi dessert på Frosty som er en Bubbel Tea/Frozen Youghurt sjappe som har wifi og er åpen helt til 11 (i forhold til Starbucks som vanligvis stenger 7-8).

Når solen kommer frem...

                        

Jeg tror vi hadde en liten sommer preview for et par uker siden for plutselig var det sol ute og alle lot vinterjakkene ligge inne og tok på seg sommerklær og solbriller og hele byen fikk rett og slett en ansiktsløftning. Guttene begynte å smile igjen, bussjåførene lo, folk tok seg tid til å stoppe opp og prate med hverandre. Edinburgh er helt fantastisk når det er sol.
 Det føles ut som om halvparten av alle jeg kjenner er på utveksling i USA, jeg blir sykt jelly av og til også angrer jeg på at jeg ikke tok den sjansen og fikk de samme trygge rammene og utadvendte menneskene å snakke med. Utvekslingsstudentene i USA skryter alltid av hvor sykt hyggelige folk er der og at de får komplimenter av komplett fremmede og jeg tenker alltid at «hva er det for noe liksom...».
    Men da sola kom ut først på søndag og så på mandag og tirsdag også var det som om hele byen min forandra seg.

«What a nice outfit!» - random dame på gata.
«Oh, I love your hairband!» - Frozen Yoghurt jenta.
«Take off glasses. Beautiful face. You look like fire. Yes?” – utlendingen som star og selger burgere på Meadow Walk.
«I love your style,” – random dame i trappa på museumet.

   Jeg er usikker på hvor denne rekka ender, men jeg fikk til og med komplimenter på måten jeg sto på i løpet av de dagene. Var en asiater som plutselig dukket opp og spurte om å få ta bilder av meg, viste seg at han var fotograf, morro :)

 Så Norge... Dere har virkelig noe å lære. Kan ikke skylde på janteloven her dessverre... Vi nordmenn er bare alt for kalde folk. Tid for å tine, is it?

EYC - Konsert med koret og besøk!

Mamma kom ned for å få med seg konserten til koret mitt, som var mandagen for to uker siden. Vi fylte Canongate Kirk i solskinnet og sang oss hese, lover dere. Jeg synger i Edinburgh Youth Choir (flaue videoer og bilder finnes HER) som består av masse talentfulle og hyggelige ungdommer som ikke synes det er noe problem å fremføre en 18 minutter lang West Side Story medly, noe vi gjorde under konserten Det var tungt å holde på så lenge, men var utrolig morsomt også. Blir litt stolt når jeg ser på filmene jeg ass. Også var det selvfølgelig stas å ha mamma der J

Nina Nesbitt

Har blitt fortalt at det var fint vær forrige søndag, men jeg vet ikke helt sjæl fordi jeg brukte mesteparten av dagen på korøvelse i Canongate Kirk, som er en svær kirke nederst på Royal Mile. Måtte i midlertidig løpe for å komme meg så langt frem i køen til Nina Nesbitt konserten som mulig – om du ikke har sjekket ut den penere, talentfulle(re) dobbeltgjengeren min, hør på sangen over og se på videoen under! – «Have anyone ever told you, you look just like her? We saw you earlier and thought you were her, seriously!”- søte folk. Konserten var forresten utrolig bra og tok av med et cover av Proclaimer's 500 miles. Etter konserten gikk jeg og mamma på Italia og spiste middag. Kos :)

Runaway: Madeira

Verdens verste blogger? Jeg nominerer meg selv. Så hva har skjedd? For et par uker siden stakk jeg av til vakre Madeira, som er en liten sydenperle utenfor Marokko. Hvorfor? Jeg hadde lyst. Synes alle burde gjøre ting bare fordi de har lyst av og til, selv om det inkluderer å stikke av til Portugal.
  Jeg, som de fleste andre turistene på øya chilla i Funchal, det er ingen strender der, men hotellene har basseng og det var 30 grader midt i sola uansett om du var der eller nede ved havet, så gjorde egentlig ingenting.

Hva skjer i Funchal? Ingenting. Folk bare går rundt og spiser is for det meste. Eller drikker vin. Eller spiser masse mat. Og oreos. Også kjøper de blomster til hverandre. Portugiserne har nesten sex på parkbenkene hvis de er i et forhold, hvis ikke bruker de tiden sin på å løpe etter blonde og blåøyde turister. Ganske koselig når man tenker over det. 

   

Det eneste kulturelle jeg endte opp med å gjøre der nede var å dra på en tur rundt på øya, som bascially var vin- og poncha(50% rom og fruktjuice)smaking, inkludert en enorm lunsj og godt selskap. Vi var en liten gruppe så ble kjent med alle og hadde det utrolig gøy – anbefales. Byrået jeg reiste med støtter også lokale bedrifter og driver geoturisme (check’em out: www.madeira-fauna-flora.com) så føler meg som en veldig flink turist.

Jeg fikk meg et fast spisested like ved hotellet ganske fort – elsker å gå tilbake til samme stedet flere ganger fordi folk blir så glad i deg – og lørdag skjedde vel det sykeste da jeg tok det faste bordet mitt, snudde meg og så selveste Bodil (spydebergdame og sjefen min fra frivillighetssentralen) og datteren hennes på bordet bak meg. Liten verden vi lever i! Var i alle fall utrolig gøy å møte henne igjen og spise middag sammen.

Alt i alt: Anbefaler Madeira – jeg skal i alle fall tilbake. 
Obrigada for alt.