Snipp, snapp, snute...

(Jeg vet ikke hvorfor skrifta oppfører seg tilbakestående, på forhånd sorriii)

Fem hundretusen mennesker. Fremtidens business menn, gatemusikanter, elever ved rådyre privatskoler, folk som droppet ut av skolen og aldri begynte igjen, husmødre, hundemennesker, sportsidioter, fylliker, uteliggere, kristne som skriker ut dommedagsprofetier, Proclaimers-fans, studenter, Nina Nesbitt, hardt arbeidende forsørgere... Femhundretusen mennesker. Og for ikke å glemme alle pendlerne og det stadig voksende antallet turister.

    Fjell, hav, store parker i et enormt bylandskap, eldgamle bygninger - en gamleby fra middelalderen og «New Town» fra 1700-tallet -, en endeløs rekke museer og konserter, festivaler, barer, klubber, butikker, busser, trikker og Starbucks’er. Edinburgh er den største minste pulserende storby-småbyen i verden. Og i år har den vært bare min.

Edinburgh Castle <3

Jeg kom hit helt alene for 200 dager siden og jeg fortsatt usikker på hva planen min var, men det spilte egentlig ingen rolle for i løpet av under fire uker så møtte jeg folk. Jeg begynte aldri på skolen og jeg fikk meg aldri jobb, men på helt utrolig vis møtte jeg folk allikevel. Det er umulig å ikke møte folk her.

    Serge som lager kaffen og frappene mine på Starbucks kan navnet mitt. Den gamle mannen i musikkforretningen like borti her, han prater i vei om Skandinavia hver gang jeg stikker hodet innom. Selv uten venner tror jeg ikke man hadde klart å føle seg spesielt alene i en by der folk driver med så mye småsnakking som i Edinburgh. Heldigvis fant jeg venner fort og har hatt noen flotte måneder her, både med og uten dem. 

    Jeg prøver ikke å si at dette har vært drømmeåret som gikk på skinner fra dag en, absolutt ikke, det ville vært bare løgn, men det har fortsatt vært drømmeåret og jeg ville gjort det tusen ganger igjen. Jeg er helt overbevist om at det ikke finnes noen vakrere by i Europa, og definitivt ikke et bedre sted å være ung og alene! Det er umulig å ikke forelske seg i Edinburgh og jeg håper alle som har besøkt meg eller lest bloggen min skjønner hvorfor.

   

Den siste uken min har ikke gått helt etter planen etter jeg fikk matforgiftning/et virus/doktor-vet-ikke forrige søndag og endte opp sengeliggende. Jeg er fortsatt ikke helt 100% og jeg har ikke fått gjort halvparten av det jeg skulle gjøre. Allikevel, her er dagen: vi pakker for tiden det siste og vasker oss ut av leiligheten: Jeg skal flytte tilbake til Norge. Jeg er ikke gira selv om det blir godt å se dere folk igjen. Sommeren ser i alle fall ganske bra ut:

Jeg er to franskeksamener (jeg skal ta de i November) unna å få vg2 godkjent, så jeg kan ta ferie med god samvittighet. Om 6 dager blir jeg 18. Om ni dager er jeg på vei til USA: Først New York, så California. Jeg skal på Hove, på Pride og ikke minst på Fringe og Edinburgh Festival i Edinburgh i August! Jeg gleder meg helt sykt til det og å henge med alle dere igjen! Ring meg, haha :)

Alistair og jeg tok oss forresten en tur til zoo'en før jeg ble syk, noe som var utrolig gøy! 

   

Herredamn nussenusseNUSS!

Sebraene har best utsikt...

(Har sølt iskaffe på kjolen min, tihi!)

Flyet lander 18.45 på Rygge.
Takk for meg.

Ja vi elsker skotter og roadtrips: Min 17. mai

Har tenkt til å poste et innlegg om privatisteksamen og hvordan alt har gått skolemessig litt senere, men first things first! Etter mye om og men bestemte jeg meg endelig for å bli værende i Norge på 17. mai! Og ikke bare det, men jeg fikk med meg Alistair hele veien til Norge også, så han fikk oppleve det også! Så det ble mye kos med barnetog, rømmegrøt og kake og ikke minst is! 

17. mai tog <3

Foreldrene mine sin reaksjon da jeg opplyste dem om at de hadde kjent hverandre i 21 år

 90% av bildene av meg og Alistair ser sånn her ut fordi vi har sett for mye på TopModel...

Vi brukte resten av hælja i Norge også, og dro på roadtrip til Sverige med mamma og pappa søndagen. Hadde piknik i Marker og tok masse bilder. Mandagen brukte vi på sightseeing i hovedstaten, noe som ble litt avbrutt av plaskregn før vi dro tilbake til Edinburgh. Har hatt en flott uke i Norge, men gleder meg fortsatt ikke til å flytte hjem igjen... 9 dager to go!

Sverige

 

 Var ikke så gira på å sitte ved siden av hverandre...

 Vi er ikke flinke til å følge med når folk tar bilde, men vi er søte da.

Noen som ikke var gira på å bli tatt bilde av rett etter han hadde våkna...


Oslo...

Skulle ta hoppebilde.

Vi er veldig forskjellige. Også er vi veldig sta. Og derfor skjedde dette.... 

Det eneste som er verre enn å bli, er å dra

Jeg vil ikke si ordene høyt. Jeg vil ikke tenke på det. Jeg vil være like gira som vennene mine over at undervisningsåret snart er slutt. At det snart er sommerferie og at jeg skal på festivaler og reise og... Jeg vil være her. Jeg vil selvfølgelig ha sommerferie og henge rundt huset i Norge med katten min og dere herlige mennesker som sikkert leser dette, men jeg vil ikke begynne på Askim vgs igjen og jeg vil ikke flytte inn med foreldrene mine igjen. Jeg elsker leiligheten min, livet mitt, de få vennene jeg har, svømmebassenget der jeg svømmer og yoga-læreren min. Jeg elsker kulturen. Jeg elsker å bo i byen. Jeg elsker Edinburgh. Og jeg skal dra om under 1 mnd.

Allikevel, selv om det regner hver dag og det ikke er så mange venner å velge mellom, det har vært litt som å leve i en drøm. Jeg har utviklet meg som person (og ikke minst elev!) og føler meg veldig klar for å bli definert som «voksen», noe som også skjer om en måned. Jeg har lært en del om penger og sparing, matlaging og rutiner. Jeg har også lært å sette pris på de små tingene, som en kaffe på Starbucks med en venn og ikke minst: Internettforbindelse! Jeg våkner opp utvilt og etter å ha gjort alt skolearbeidet mitt har jeg fortsatt energi til å drive med andre ting og møte folk. Ikke minst: jeg «trener» faktisk to dager i uka! Hvem hadde trodd at det kom til å skje?
Jeg er absolutt ikke klar for å dra tilbake til Norge. Kommer jeg noen gang til å bli det? Tvilsomt. Men, jeg skal i alle all gjøre alt jeg kan ut av de kommende dagene mine her!

De sier jeg er så «modig» som har turt å sette ut i verden helt på egenhånd, men jeg synes det er helt omvendt.