Spiren i Peru: Me llamo Mari - eller noe

Peruanerne virker det som tar heller lett på livet. De smiler og ler og roper etter oss. De er nysgjerrige og lurer på hvem vi er og hvor vi kommer fra. Og noen lurer sikkert på om vi skal dra snart også, men de aller fleste synes bare det er moro.
   De kjører som gærninger og det finnes ikke gateskilt. Det er 30 000 taxier, antageligvis er det flere av de enn de vanlige bilene. Motorsykler står parkert inne i butikker. Det er mye bråk. Mye musikk. Mye liv.

    Vi våknet alt for tidlig igjen. Klokka 6 denne gangen. Vi trengte ikke være noe sted før 8 og skulle ikke ut å gå før 10. 7 timer tidsforskjell tar på, men lørdag skal vi nok få snudd på det. Vi har nemlig vårt første sangoppdrag her nede. Vi skal synge på ungdomsmøte den kvelden

Mathias tok oss med på vandring til et nytt marked, men vi gikk snart nedover mot katedralen igjen fordi vi ville dit vi hadde vært dagen før. På veien fant vi en stor parade vi ikke vet hvorfor de hadde, men det var folk i kostymer som danset og spilte nedover gatene i Arequipa. Etter en stund med filming ble vi til og med dratt med inn i paraden av noen gutter som ville danse med oss – utrolig gøy!

Formiddagen gikk sin gang i butikkene på markedene og i nærheten, men til lunsj reiste vi til den lutherske kirken Morten og familien hadde hørt til da de bodde her nede for 11 år siden. Vi fikk ekte peruansk mat, noe som var utrolig godt, og øvde til konserten vår. Så ble vi busset av sted.

Turen gikk langt av sted og gjennom byen. Vi forlot det moderne sentrum til fordel for et noe enklere, og noe fattigere sted. Utsikten vi fikk på turen var fantastisk. I Arequipa er vi allerede på 2800 meters høyde (altså like høyt som Galdhøpiggen), men fjellene og vulkanen som ringer inn området er på nesten 2000 meter til og flere steder snøkledde. Dette, kombinert med en enorm sol på vei ned, fargerike hus og klar himmel tok pusten fra de fleste på bussen.

Vi stoppet midt på en grusvei rett nedenfor et falleferdig hus. «Skal vi synge her?» Svaret var ja. Med den villeste utsikten jeg noen gang har fått gleden av å stirre på flere timer i strekk, og med bandet rigget opp på en lastebil skulle vi ha konsert. Jeg tror ingenting kan slå den følelsen vi fikk av å stå der den kvelden.

Morten snakket litt på spansk før vi skulle opp på scenen. Jeg sto sammen med tre små jenter. Hun ene spurte meg igjen og igjen om et eller annet på spansk. Jeg kunne ikke svare henne, men tok noen bilder som tydeligvis var det morsomste hun hadde sett hele dagen.
«Como te llamas?» spurte vi.
«Carmen,» svarte hun. Så spurte hun om vi var fra Norge, eller jeg tror det var det hun spurte om. «Si.»
   Og så var det vår tur og Carmen og søsknene hennes ble stående storøyd å se på koret fra Norge. Vi sang som aldri før og det var fantastisk.

Spiren i Peru: Byvandring i Arequipa

Alle var våkne før vekkerklokka ringte og vi løp opp trappene med håp om frokost. Barbeinte og i kjoler. Så bråstoppet vi. Det var kaldt og gulvet var vått. Vi var ute. Så bar det ned igjen for å få på oss sko og jakker. Lima var tåkete og vått i går. Taket over bordet der vi spiste lakk, men maten var i alle fall god.

Vi dro av sted til flyplassen atter en gang. Det blir mye buss og fly. Etter sjekk inn fant vi oss en Starbucks og litt mat. Det blir mye Starbucks også. Det er så billig her.
   Flyturen gikk over fjellene og sørover til Arequipa, der vi landet tidlig på ettermiddagen. Byen er mindre enn Lima og omringet av høye fjell. Har blitt fortalt at det bor rundt 1 million mennesker her.








Vi møtte i resepsjonen på Ensueno 15.00. Byvandring med Mathias sto for tur. «Nå føler jeg at vi er i Peru, jeg gjorde egentlig ikke det i Lima,» sa noen. Jeg er enig. Det er varmt, sola skinner, det er små gateselger over alt og det blir pratet høyt på spansk. Etter lunsj gikk vi ned til katedralen og en plaza dekket av duer. Vi kjøpte poser med frø for 1 soles og ble dekket av fugler, noe som var litt ubehagelig, men veldig gøy. Vi var der ganske lenge lekte rundt, de peruanske barna ble også med og det ble en god del morsomme bilder og filmer.
    Den tidlige kvelden ble brukt på markedet der de fleste fikk svidd av en del penger på alpakka produkter og andre «must-haves» fra Peru. Argumentet er at vi sikkert ikke kommer til å komme tilbake på en stund, regner med at det stemmer for de fleste av oss. Det er blitt kjøpt gensere, statuer, vanter, skjerf, drømmefangere og smykker så langt, og vi er bare på dag 2.

   Til middag gikk vi ut på en italiensk restaurant og innen vi ble ferdig med grillspydene og pizzaene våre var de fleste av oss, i alle fall de jeg satt med, ganske slitne. Ingen tvil om at de fleste sov godt i natt i alle fall. Og nå er vi klare for enda en dag med kirker, markeder og synging :)

Spiren i Peru: Oslo - Amsterdam - Lima

 Lima, Perus hovedstad er gjemt under et tykt skydekke som det tar lang tid å komme gjennom når vi skal gå inn for landing.  Morten forklarer at det er resultatet av vinter og de fleste er for slitne til å bli skuffet over at sola ikke er å se.

   Mange av oss sto nok opp mellom 4 og 5 i dag. Jeg tok toget kvart over 5 og stoppet i Oslo for frokost og litt påfyll av koffein. Man trenger det når det er 22 timer til ankomst.
   På Gardermoen møtte jeg Spiren Ungdomskor, ofte referert til som «saueflokken». Gruppertur er nytt for meg og er både stressende og koselig på samme tid. Det er litt som at det alltid er 40 stk foran deg i køen fordi man alltid må vente på alle. Det er også som å være på tur med en skikkelig stor vennegjeng og alltid ha noen å dele latter eller trøtte stunder med. 


   
Etter en leteaksjon for å finne mat og snacks på Gardermoen, fløy vi til Amsterdam. Vi pratet, spiste gode nederlandske kjeks og koste oss på flyreisen, så bar det rett i transit. Ikke noe tid til annet enn å sende 35/40 på do mellom passkontroll og sikkerhetskontroll på vei til neste fly.

Flyturen fra Amsterdam til Lima tar 13 timer. Kamilla, Marie og jeg har kommet frem til at KLM sin flymat som den beste og utenom samtalen vi hadde for å komme frem til det ble en lite sosial tur fordi alle satt med hvert sitt headset og så på film eller (prøvde å) sov(e) mesteparten av tiden.

Vi ble møtt av en buss på flyplassen, med seter av kvalitet så bra at flere skulle ønske flyet og bussen kunne byttet. Det var ikke mye å se. Det var mørkt og folk var trøtte. En gjeng gikk ut for å få seg mat etter innsjekkingen på Lima Wasi, men vi valgte å legge oss. Vi har en innholdsrik uke foran oss, mat fant vi ut at kunne vente til i morgen tidlig, søvn var viktigere. Klokka var 5 om morgenen i Norge da vi la oss.







Og nå sitter jeg her altså, i Sør Amerika. Lima, Peru. 10 millioner innbyggere bare i denne byen, altså dobbelt så mange som det bor i hele Norge. Jeg er våken fordi jeg har jetlag. Klokka er bare 6 om morgenen nå når jeg skriver dette. I dag skal vi fly videre til Arequipa klokka 12 og vi, eller i alle fall jeg som er våken, gleder meg.

They don't speak English in Peru - sorry...

Hey guys!
I’m taking a break from English to keep the people in Norway updatet on our choir’s trip to Peru. I’ll probably come back around to tell you about the highlihts in English! Enjoy fall! :)